– Min kusine testamenterte bort alt til Stine Sofies Stiftelse
Da Trude hørte hva kusinen valgte å gjøre med arven sin ble hun varm i hjertet. Nå understreker hun viktigheten for alle å skrive et testament.
I Norge får 10 000 demens hvert år. Det er ingen andre sykdommer av samme alvorlighetsgrad og omfang der vi vet så lite om årsaker og behandling. Dette kan ha sammenheng med at det inntil ganske nylig har vært forsket lite på alzheimer og andre demenssykdommer.
Mangler finansiering
Demensforskningen er dessverre sterkt underfinansiert. Sammenligner vi med de andre store folkesykdommene, ser vi at det investeres mye mer i for eksempel kreftforskning enn demens på verdensbasis.
For å knekke demenskodene, trengs det forskning!
Forskere mener at det er muligheter for å knekke demenskoden om man får diagnostisert i rett tid, kombinert med behandling som er tilpasset pasienten. Denne typen behandling er fortsatt i utprøvingsstadiet. Nøkkelen ligger i å få stilt en diagnose og starte behandling, før hjernen taper styring av funksjoner og begynner å utvikle demens.
For å komme videre jobbes det nå med å kartlegge årsakene til hvorfor hjernen endres når demenssykdom oppstår. Norske forskningsmiljø bidrar sterkt i internasjonal sammenheng med å belyse om arvelige faktorer er av betydningen for å utvikle demens.
Testamentariske gaver til demensforskningen
Store deler av forskningen er gjort mulig med pengene vi har fått fra arv og testamentariske gaver. I demensforskningsprogrammet forsker landets beste miljøer på risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og effektiv behandling av demens.
Hele 24 ulike demensforskere mottar støtte til sitt arbeid fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i år.
Forhindre demensutvikling i Parkinsons sykdom ved å avdekke mål for individualisert forebygging
Kaja Nordengen er Postdoktor ved Oslo universitetssykehus, og jobber med innsamlede midler fra blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsen. Paraplybetegnelsen demens omfatter ulike sykdommer som fører til nervecelledød i hjernen og dermed redusert hjernefunksjon. Dette kan påvirke blant annet hukommelse, språk, logisk tenkning, personlighet og virkelighetsoppfatning. Den nest vanligste årsaken til demensutvikling er opphopning av såkalte Lewy-legemer i hjernens celler. Målet med prosjektet er å forstå hvilke mekanismer i hjernen som kan bidra til at Lewy-legemer kan fjernes, blant annet hvordan hjernens «vaskemaskin», det glymfatiske system, kvitter seg med Lewy-legemer. Resultatene av dette kan bidra til å fremskaffe ny forebyggende behandling.
