Hva er en fremtidsfullmakt – og hvorfor trenger du det?
Stadig flere velger å opprette en fremtidsfullmakt. Og det er gode grunner til å gjøre dette.
Gjennom sosiale medier inviterte vi folk til å stille spørsmål om arv og testament. Her følger advokat Jacob Winderen Lindegaards svar på utvalgte spørsmål fra denne og tidligere spørsmålsrunder.
Ja, Arvelovens regler om pliktdelsarv er ufravikelig. Et testament som inneholder disposisjoner som bryter med pliktdelsarven, vil være helt eller delvis ugyldig. Dette betyr at pliktdelsarven har prioritet foran testamentet, og livsarvingene har således krav på sin pliktdelsarv før de andre som er tilgodesett i testamentet får sin del.
Ektefellen din har rett til en firedel av arven når du etterlater deg livsarvinger (barn) Ektefellen har uansett rett til en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet (om lag 400 000 kroner). Etterlater du deg nettoverdier på 400 000 kroner eller mindre, blir ektefellen din dermed enearving.
Ektefeller har i konkurranse med livsarvinger en arverett til ¼-del av det som først avdøde ektefelle etterlater seg. Har ikke den avdøde ektefellen livsarvinger, men søsken (2. arvegangsklasse) i live, så arver den gjenlevende ektefellen ½-parten. Har den først avdøde ektefellen verken livsarvinger eller søsken (inkl. søskens barn etc.) som er i live, så arver den gjenlevende ektefellen alt.
Barn har krav på sin pliktdelsarv. Pliktdelsarven er 2/3-deler av nettoverdiene, og fra 1. januar 2021 er pliktdelsarven maksimalt på 15 G (Folketrygdens grunnbeløp), noe som tilsvarer omtrent 1,5 millioner per barn. Arvinger kan miste sin arverett, også pliktdelsarv, hvis det har skjedd en straffbar handling overfor testator. Dette er dog lite praktisk slik at pliktdelsarv er noe alle barn har ett krav på å motta. Du står fritt til å disponere verdier utover pliktdelsarv til livsarvinger og ektefelle.
Det vil i disse tilfellene ofte være fornuftig å ta med både felles barn og særkullsbarn i prosessen. Åpenhet forhindrer ofte konflikt etter den ene faller fra. Fortell om deres ønsker og hva som er viktig. For barn, som blir arvinger på ett senere tidspunkt, er forutberegnelighet og trygghet for at egen posisjon som arving er ivaretatt viktig. Ved behov kan en rådgiver, normalt en advokat, kontaktes slik at alle får stilt sine spørsmål og får svar.
Det vanlige utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle i testament kan disponere over halvparten av verdiene i uskifteboet ved testament.
Dersom du har slektninger innen arvegangsklassene vil disse automatisk motta arven etter deg. Har du ikke har slektninger innen arvegangsklassene, så vil arven tilfalle Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.
Du kan velge å tilgodese én eller flere organisasjoner i ditt testament. Man kan testamentere et beløp eller en andel av det man etterlater seg. Har du gjenlevende arvinger innen arvegangsklassene og ektefelle, har disse krav på sin ektefelle-/pliktdelsarv først.
Livsarvinger og ektefeller har alltid krav på sin pliktdelsarv. Dersom du har verdier utover dette kan velge å gi til en venn, nabo eller organisasjon i ditt testament.
Prisen på advokattjenester avhenger av hvor mye hjelp du trenger. Dersom du går grundig igjennom egne verdier og økonomi i forkant av et møte med en advokat, så kan prisen havne på 4000-5000 kroner. Sett opp mot verdiene det disponeres over, er det å søke bistand en rimelig forsikring om at verdiene blir fordelt slik du ønsker.
En annen mulighet er å opprette et digitalt testament selv. Det er flere tilbydere på markedet – et eksempel er Justify som er en samarbeidspartner av oss i Det Gode Testament. Ved bruk av en slik tjeneste betaler man vanligvis en sum for en juridisk kvalitetskontroll og sikker oppbevaring av dokumentene.
Noen organisasjoner tilbyr å betale for ditt testament dersom du velger å gi dem en testamentarisk gave. Flere av de største organisasjonene har egne advokater som kan gjøre jobben. Dette må likevel tas opp med den enkelte organisasjon.
Du kan dele opp arven ved å disponere gjenstander til noen og verdier til andre. Det som er viktig er at du vet at dette er økonomisk gjennomførbart. Dette gjelder særlig ift. livsarvinger og at man ikke bør testamentere en hytte til ett barn hvis det ikke er økonomisk gjennomførbart. Verdien på hytta kan for eksempel være så høy at verdien overstiger arveloddet, og arvingen ikke har økonomi til å kjøpe ut sine søsken. I slike tilfeller kan det fort bli en prisdiskusjon, som ender i krangel mellom arvingene fordi følelsen av å bli behandlet likt økonomisk rokkes ved.
Ett gjensidige testament skrives slik at ektefeller eller andre personer tilgodeser hverandre i større grad enn det arveloven tilsier. Det er en del begrensninger ift. ett gjensidig testament kan medføre, slik at ønsker man å skrive ett gjensidige testament bør det vurderes å kontakte en advokat for å få veiledning om både rettigheter og begrensninger etter den første ektefellens/testatorens død.
Et testament bør oppbevares på et sikkert sted, gjerne i en safe dersom du har mulighet til der. Det anbefales likevel å deponere testamentet og bevare dette hos Tingretten. Da er du sikret at testamentet ditt ikke kommer på avveie.
Utgangspunktet er at alle står fritt til å endre og/eller fullstendig tilbakekalle testamentet sitt. Ved endringer må de samme formkrav som ved opprettelse av testament følges. Det vil også være viktig å se på tidligere testament slik at eventuelle endringer ikke medfører kollisjon mellom testamenter. Foreligger det flere gyldige testamenter så kan det skape uklarhet ift. arverettigheter. Skal man endre testamentet er det derfor viktig å se hen til tidligere testament.
Stadig flere velger å opprette en fremtidsfullmakt. Og det er gode grunner til å gjøre dette.