Hva er et gjensidig testament?

Et gjensidig testament gir vanligvis en betydelig grad av fleksibilitet når det gjelder fordeling av arv. Dette betyr at man kan tilgodese hverandre i større grad enn det arveloven tilsier.

Sikrer den gjenlevende

Gjensidig testament opprettes som regel av samboere og ektefeller som ønsker å beskytte den i forholdet som lever lengst. Dette betyr at man kan sikre hverandre økonomisk trygghet etter den ene parten sin død. Et gjensidig testament gjør det mulig å bestemme både hva som skal skje når den første av partene som har skrevet testamentet går bort, og hva som skal skje når den siste av partene går bort.

Hva kan bestemmes i et gjensidig testament?

• Hvor mye den som lever lengst (lengstlevende) skal motta i arv etter den som går bort først (førstavdøde). Hvor stor andel av arven som kan testamenteres bort, er avhengig av om førstavdøde har barn, samboer eller ektefelle som har krav på arv etter arveloven.
• Hvem som skal arve bestemte eiendeler og eiendommer. Eksempelvis hvem som arver fritidsboligen eller båten, eller at lengstlevende samboer eller ektefelle skal ha rett til å overta felles bolig.
• Hva som skal skje når lengstlevende går bort. Har man et ønske om hva som skal skje når lengstlevende går bort, bør dette stå i testamentet. Det bør også komme fram av testamentet lengstlevende skal ha mulighet til å gjøre endringer i testamentet etter at førstavdøde har gått bort. Bestemmes det ikke noe rundt dette, tilfaller arven som hovedregel barna til lengstlevende. Om ingen av partene har barn, fordeles arven som hovedregel likt mellom partenes slektninger.
• Det bør gå frem av testamentet om lengstlevende skal motta arv dersom det oppstår et samlivsbrudd før førstavdøde går bort.

Hvem bør skrive et gjensidig testament?

Gjensidig testament er særlig aktuelt for samboere. Dette fordi samboere uten felles barn etter loven ikke har rett på arv etter hverandre, uten at det er bestemt i et testament. Arv til samboere med felles barn er begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Uten et testament vil hele eller størsteparten av arven til den av samboerne som lever lengst gå til avdøde samboers særkullsbarn eller slekt.

Gjensidig testament kan også være aktuelt for ektefeller. Har den av ektefellene som først går bort barn, vil den gjenlevende ektefellen arve en fjerdedel (minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Har den ektefellen som først går bort ingen barn, arver den gjenlevende ektefellen halvparten, mens den avdøde ektefellens slekt arver resten. Gjennom et gjensidig testament kan arven til den gjenlevende ektefellen økes.

Hvordan skriver man et gjensidig testament?

Et gjensidig testament opprettes normalt i et felles dokument, som ifølge arveloven må signeres fysisk av begge partene under påsyn av vitner. Testamentvitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om at partene skrev testamentet under fri vilje og var ved sans og samling.

Ønsker du mer informasjon om hvordan du oppretter testament eller hvordan du kan få hjelp til å skrive testament, se artikkelen vår Slik oppretter du et testament.

Les også: