Tre av ti nordmenn over 45 har vurdert å skrive testament. Under to av ti har gjort det. Kanskje er denne høsten tiden for å få det gjort?
Veldig mange av oss tenker nok at arven ordner seg selv, og lar bare loven ta over. Det går fint i en del tilfeller. I dagens familieliv er det sjelden så enkelt.
Arveloven er laget for den tradisjonelle kjernefamilien. Den treffer dårligere når det er mine, dine og våre barn i bildet. Eller når det meste av verdiene sitter i bolig og hytte, og ikke på konto. Aller dårligst treffer den samboere: uten felles barn arver den som blir igjen ingenting, uansett hvor mange år dere har bodd sammen.
Å skrive testament betyr ikke at du må snu opp ned på alt. Det betyr at du tar kontrollen og sikrer at ting blir slik du selv vil ha det.
Det som ryker, er sjelden bare penger
Når forventningene ikke stemmer med virkeligheten, blir det sjelden med en vond diskusjon. I en Norstat-undersøkelse bestilt av forfatter Olav Brekke Mathisen, som selv har skrevet bok om sin egen families arveoppgjør, svarte 31 prosent av dem som hadde stått i en arvekonflikt at de mistet kontakten med familiemedlemmer etterpå. 45 prosent mistet tilliten til noen i familien.
Advokat Jacob Winderen Lindegaard i Brækhus Advokatfirma har arv og familieøkonomi som spesialfelt, og møter disse familiene i jobben.
– Åpenhet forhindrer ofte konflikt etter den ene faller fra, sier han.
Rådet hans er å ta arvingene med, og si hva du ønsker og hvorfor. Det viktigste de får, er å vite hvor de står. Er du i tvil om noe, anbefaler han å ta med en rådgiver.
– Et testament fungerer som en forsikring uansett motiv, sier han.
Familien først, og gjerne en hjertesak
Solfrid Bøe er utvalgsleder i Det Gode Testament.
– De verste konfliktene oppstår når fordelingen kommer som et sjokk på de etterlatte. Rådet mitt er å ta praten og få ting på papiret mens helsa er god, sier hun.
Familien kommer selvfølgelig først. Men mange har også lyst til å gi litt til en sak som har betydd noe for dem. Hvilken sak det er, er like personlig som resten av testamentet. Én av fem over 45 kunne tenke seg å gi en del av arven til en frivillig organisasjon. Bare en brøkdel gjør det.
Mye av det vi tar for gitt, er det ikke det offentlige som leverer. Noen stiller opp når det haster, enten det skjer i nabolaget eller i et annet land. Noen blir værende lenge etter at oppmerksomheten har flyttet seg videre. Og noen står i arbeid som først gir svar om tjue år. Når inntektene faller, er det dette som forsvinner først. En testamentarisk gave er en enkel måte å la noe du har brydd deg om, fortsette etter deg.
Tre råd hvis du sitter på gjerdet
Bøe har tre råd til dem som har tenkt tanken, men ikke kommet lenger:
1. Gjør det i tide, mens hodet er klart.
2. Vær så tydelig at ingen må gjette.
3. Ta utgangspunkt i akkurat din familie, ikke i hvordan familier flest ser ut.
Selve dokumentet er ikke komplisert. Et testament skal være skriftlig, du skriver under, og to vitner over 18 år bekrefter underskriften. Vitnene må vite at det er et testament, og de kan ikke være noen som selv står i det. Det er hele seremonien.
Mange organisasjoner tilbyr gratis hjelp fra advokat hvis du tilgodeser dem i testamentet. Da blir hele dokumentet kvalitetssikret på kjøpet, og de etterlatte slipper mye unødvendig hodebry.
Slik oppretter du et testament