Olav Brekke Mathisens bok «Den jævla arven» inneholder mange oppsiktsvekkende historier med utgangspunkt i arvekonflikter. Men den inneholder også mye læring.
Olav Brekke Mathiesens interesse for temaet arv startet med et arveoppgjør i hans egen familie. Da Olavs grandonkel døde, skulle arven etter ham, som blant annet besto av en svært verdifull eiendom, fordeles mellom Olavs far og farens søster.
– Temperaturen ble raskt høy og det oppsto flere situasjoner som var atypisk for den ellers så sindige familien min. Folk begynte å heve stemmene og å rope til hverandre, sier Mathisen.
Disse opplevelsene gjorde at Olav ønsket å grave litt mer i hva det er som vekker så sterke følelser med arv.
– Vi løste vår egen konflikt ganske kjapt, men jeg ble nysgjerrig på hva slike følelser kan sette i gang hos andre.
1 av 3 mister kontakt med familie
Olav gikk grundig til verks i sin jakt etter gode arvehistorier. Men han var også grundig i sin jakt på harde fakta. Han ga derfor Norstat i oppdrag å gjøre en undersøkelse rundt temaet arv og arvekonflikter.
– Undersøkelsen viste blant annet at hele 31 prosent som har vært i en arvekonflikt har mistet kontakt med familie i etterkant av konflikten. Den viste også at 9 prosent har lagt deler av familien for hat etter en arvekonflikt, mens hele 45 prosent har mistet tillit til enkelte familiemedlemmer. Dette er svært høye tall og berører svært mange familier rundt om i Norge, resonnerer Mathisen.
Gæren etter rettferdighet
Et av de vanligste ordene Mathisen møtte under arbeidet med boken var «gæren».
– Dette ordet blir ofte brukt for å beskrive motparten i en arvekonflikt. Men min erfaring er at de som beskrives ved hjelp av dette ordet stort sett er helt normale, rasjonelle mennesker som kanskje oppfører noe mindre rasjonelt i en uvant situasjon. For et arveoppgjør er en uvant situasjon for de aller fleste av oss, forklarer Mathiesen.
Fordeling av arv blir for mange en kamp for rettferdighet. Dermed er det oftest en grunn til at folk sier det de sier og gjør det de gjør i forbindelse med et arveoppgjør.
– Folk føler kanskje at de ikke får det de selv mener de har krav på. De er opptatt av rettferdighet og vil ha det som de selv mener er sitt – det de etter egen vurdering mener de fortjener. Men den enkeltes opplevelse av hva som er rettferdig er og blir subjektiv. Det er derfor sjelden fruktbart å begynne å diskutere hva hver enkelt har fortjent, konkluderer Mathisen.
Vær diplomatisk
Olav Brekke Mathisen har kommet tett på mange som har stått i konfliktfylte arveoppgjør. Han har derfor et godt grunnlag for å uttale seg om hva som skal til å minske konfliktnivået i et arveoppgjør.
– Jeg tror det er en fordel å snakke om disse tingene. Men det er også en fordel å ta et skritt tilbake og se på det med et litt sånn galgenhumoristisk blikk. Og det tror jeg også de involverte i konfliktene kan ha nytte av, fordi det er ikke alltid det er verdt å stå i den krangelen. Hvis du satser alt på å få gjennomslag for dine krav, blir det nesten garantert konflikt. Da må du selv ta beslutningen om hvorvidt du ønsker å la situasjonen eskalere. Vil du beholde en god relasjon, gjelder det å trekke fram dine mest diplomatiske evner, avslutter forfatteren.
Skriv testament
Jacob Winderen Lindegaard er advokat hos Brækhus Advokatfirma. Han har bred erfaring innen arv og generasjonsskifte, og møter ofte problemstillinger rundt arv. Advokaten har ett krystallklart råd for redusere sjansen for at det oppstår en arvekonflikt, nemlig å skrive testament.
– Motivasjonen for å opprette et testament er ulik fra person til person. Noen ønsker å forhindre uenigheter blant sine arvinger, andre er opptatt av å etterlate et varig avtrykk.
Ofte handler det om å vise hvordan du ønsker å fordele verdiene blant dine etterlatte og eventuelt andre. Felles for alle som skriver testament er ønsket om å etterlate seg ryddige forhold. Et testament fungerer som en forsikring uansett motiv, forklarer advokaten.
