September er måneden vi planlegger for det som skal komme. Vi rydder bort hagemøblene, får båten på land og stenger ned hytta. Men det som blir stående etter oss, lar vi ligge.
Vi er et ordentlig folk her til lands. Vi bestiller tannlegetime to år fram i tid. Vi setter av helgen til dugnad før noen har spurt. Vi vet hvilken uke i oktober vi skifter til vinterdekk.
Men spør en tilfeldig nordmann om testamentet, og svaret er ofte det samme: det skal jeg ta en gang.
Det er ikke fordi vi ikke bryr oss. Det er fordi ingenting minner oss på det. Ingen kalendervarsling, ingen frist, ingen som ringer.
Skriver du ingenting, skriver loven for deg
Uten et testament er det arveloven som bestemmer hvordan verdiene dine fordeles. Noen ganger blir det slik du selv ville ønsket. Andre ganger ikke.
Loven kjenner nemlig ikke historien din. Den vet ikke at ett av barna fikk hjelp til boligen mens de andre ikke fikk. Den vet ikke hvem som satte pris på hytta, og hvem som helst ville hatt noe annet.
Og den vet ingenting om hva du har brydd deg om.
Det du har brydd deg om, kan fortsette
Dette er delen mange ikke er klar over. Når familien og de nærmeste er ivaretatt, kan du velge å la en del av arven gå til en sak du tror på.
Det kalles en testamentarisk gave. Du bestemmer selv hvor stor den skal være. En prosentandel, et bestemt beløp eller en enkelt gjenstand. Du kan gi til én organisasjon eller flere. Reglene om pliktdelsarv til barn og barnebarn ligger i bunnen uansett, så gaven kommer i tillegg til det de har krav på, ikke i stedet for.
Mange tror en slik gave må være stor for å ha noe å si. Den må ikke det. Summer som virker beskjedne i et arveoppgjør, kan holde et tilbud i gang i årevis.
For organisasjonene betyr det også mer enn kroner. Testamentariske gaver er langsiktige penger. De gjør det mulig å planlegge, bygge opp, love noen noe utover neste budsjettår. Det er en av de viktigste inntektskildene for norske ideelle organisasjoner, og samtidig en av de minst kjente.
13. september: dagen for en takk
Midt i september ligger Den internasjonale testamentdagen. Den handler ikke om jus eller skjemaer, men om å si takk til alle som har tatt dette valget.
Ideelle organisasjoner over hele verden markerer dagen sammen. Ikke for å be om noe, men for å takke dem som allerede har bestemt seg for at engasjementet skal leve videre.
Vet du ikke helt hvilken sak som er din? Det er helt vanlig. Mange har et stort hjerte og lite oversikt. Hjertesakvelgeren er laget for nettopp det. Noen spørsmål som hjelper deg fram til det som faktisk betyr noe for deg.
Det tar en kveld
Dørstokkmila er som regel selve begynnelsen. Er du først i gang, går det raskere enn du tror.
1. Lag en oversikt. Bolig, bankinnskudd, verdipapirer og løsøre som smykker, møbler og kunst. Sett en omtrentlig verdi der du kan.
2. Snakk med dine nærmeste. Det som betyr mest for én, kan bety lite for en annen. Skal du gi en gave til en organisasjon, kan det være fint å forklare hvorfor. Praten i forkant er ofte mer verdt enn selve dokumentet.
3. Fordel i prosenter. Det kan gå mange år før testamentet skal brukes, og verdier svinger. Prosenter holder seg bedre enn kronebeløp.
4. Skaff to vitner. Begge må ha fylt 18 år, og de kan ikke selv arve etter testamentet eller være nærstående til noen som gjør det. De må vite at det er et testament, men trenger ikke kjenne innholdet.
5. Oppbevar det trygt. Leverer du testamentet til tingretten, blir det registrert i et landsdekkende register, og de tilgodesette får beskjed når den dagen kommer.
Skriv noe i dag som betyr noe i morgen
Du trenger ikke ha svar på alt for å begynne. Du trenger bare å begynne.
Er du usikker på hvor du står juridisk, kan du ta Arvetesten. Skal du snakke med familien først, har vi samlet spørsmålene du kanskje har i vår gratis nedlastbare arvebrosjyre
Én kveld i september. Så er den tingen ordnet også.