Arven etter Amalie

Testamentariske gaver (17)
Portrettbilde av lille Amalie på to år.

– Vi mistet framtiden vår med Amalie, men kanskje arven hennes kan føre til at flere barn får leve opp? Jeg liker den tanken, sier Øystein Lie.

Øysteins historie i Landsforeningen uventet barnedød (LUB) startet i 2004. 10. januar var det 10 cm med sørlandsk våt nysnø – perfekt for en alene-hjemme-pappa med tre barn i huset.

«Når mor kommer hjem i ettermiddag skal det stå en stor snømann på plenen!». Det gjorde det aldri.

Når Øystein kommer inn på soverommet til yngstebarnet, Amalie, skjønner han raskt at noe er alvorlig galt. Amalie er død.

– I det øyeblikket endrer livet seg totalt for vår familie, sier Øystein.

Frykten for å miste et barn er noe alle foreldre kjenner på. Noen få foreldre opplever det også som en realitet, slik det var for Øystein og kona Kristine som mistet Amalie i krybbedød.

– Amalie ble to år, én måned og én dag. Vi fikk oppleve to bursdager og tre julaftener med den skjønneste jenta du kan tenke deg.

Uvurderlig støtte førte til engasjement

I tiden som kom fikk familien god hjelp og støtte fra Landsforeningen til støtte ved krybbedød, forløperen til LUB.

– Vi møtte andre foreldre lokalt og etter hvert nasjonalt og følte oss ikke så alene i verden lenger.

Denne opplevelsen tente et ønske om å bidra for andre. Først engasjerte Øystein seg lokalt i styrearbeid og arrangementer. Etter hvert ble han likeperson og sorggruppeleder. Han har også sittet flere år i landsstyret, hvorav fire år som leder.

«Det som skjedde med oss, må ikke skje med deg. Men, om det skjer med deg, så skal du ikke oppleve å stå alene i sorgen». Disse setningene ble viktige for Øystein.

Bilde av Øystein og Kristine som mistet sin datter til krybbedød. Her på hjelltur.

Vil gi noe tilbake

Øystein og kona Kristine har i dag tre barn, i tillegg til lille Amalie.

– En dag skal Kristine og jeg dø. Livet har lært oss at når og hvordan det skjer, det vet man aldri. Vi er en familie med helt gjennomsnittlig økonomi. Et dødsbo skal nok likevel gå i pluss for livsarvingene våre, sier Øystein. Det var helt naturlig for dem å ha en prat med barna om arv.

– Vi har sagt at når de skal dele verdiene mellom seg, da er det naturlig at Amalie er med i regnestykket. Hun skal ikke ha en fjerdedel av arven, for våre andre barn trenger midlene mer, forteller Øystein. De har ikke tallfestet summen skriftlig ennå.

Kristine og Øystein opplevde at barna har stor forståelse for og deler dette ønsket.

– Barna våre har også vokst opp med LUB som sine støttespillere i forskjellige faser av livet, og vil gjerne være med på å gi noe tilbake.

– LUB sitt forebyggende arbeid og støtte til forskning kan føre til at flere foreldre slipper å oppleve det vi opplevde. Jeg kan ikke tenke meg mye annet som er viktigere, avslutter Øystein.

En testamentarisk gave til LUB vil bidra til forsknings- og forebyggingsarbeid som har som mål å forhindre at barn dør i mors liv, i forbindelse med fødselen og i sped- og småbarnsalder. Gaven vil også bidra til at LUB kan følge opp familier som har mistet barn med viktig hjelp og støtte.

Les også:

To snøscootere foran Andersbua til Flesberg Røde Kors.

Arven etter Anders 

For Anders betydde Røde Kors litt ekstra, og han valgte å tilgodese Røde Kors i testamentet sitt. Les hvilken betydning arven etter Anders fikk. 

14. juni 2022
Forfatter Olav Brekke Mathisen

Kan vi lære noe av andres arvekonflikter?

Olav Brekke Mathisens bok «Den jævla arven» inneholder mange oppsiktsvekkende historier med utgangspunkt i arvekonflikter.

23. mai 2022

Praten som hindrer konflikt

Karen Aardal har gjort det som stadig flere av oss gjør, skrevet testament. Hun har valgt å snakke åpent med sine nærmeste om arv, som har bidratt til forståelse.

25. mars 2020