Runar valgte å testamentere bort deler av «barnas arv»
Forskeren Runar Døving har satt av et sekssifret beløp til veldedige organisasjoner.
Wibeke har hjertesaken sin i testamentet sitt. Dette er mer enn kun økonomisk støtte, det er også en gest som kan forvandle livene til folk med MS og styrke deres muligheter i generasjoner framover.
På en kald januardag i 2007, mens hun feiret sin 30-årsdag, kjente Wibeke en merkelig følelse i foten – en følelse av at den sovnet, men hun antok det var støvlene som var for trange. Etter å ha blitt oppfordret til å oppsøke lege og deretter blitt henvist til Universitetssykehuset i Nord-Norge samme dag, mottok hun på kvinnedagen samme år diagnosen MS.
«Vi kjører på til vi finner ut hva det er», sa legene. Hun tilbrakte fire dager på sykehuset. Fire måneder senere opplevde hun et attakk, og lammelsene fra brystet og ned gjorde det utfordrende å bevege seg. Hun trengte seks uker før hun kunne gå bedre, og ett år før hun kunne gå ordentlig igjen. Deretter begynte hun å ta medisin for å bremse utviklingen av sykdommen.
Wibekes arbeidsplass tilrettela for henne, men hennes helseutfordringer er mange og komplekse. Fra tinnitus og betennelse i synsnerven, til nerveproblemer i kjeven og uforutsigbare anfall som kan utløses av selv bare av å puste. Hverdagen til Wibeke er preget av konstant tretthet og smerte, avhengighet av medisiner og komplekse rutiner for selv de mest grunnleggende behovene som å tømme tarmen.
– Ingen liker å høre om sykdom. Man vil høre at folk har det bra. Man skal ikke si at man er sjuk i Norge.
I tillegg til de fysiske utfordringene, følte Wibeke seg også isolert. Å snakke om sykdommen var tabu, og hun opplevde at folk helst ønsket å høre at alt var bra. Selv på sosiale medier var hennes tilstedeværelse blitt mindre, som et resultat av behovet for å fokusere på sin egen velvære.
– Man har nok med seg selv. Har man gode dager, mener folk du skal jobbe. Det er mer til en person en kun det man ser.
Men midt i alt dette fant hun en styrke og takknemlighet for sitt norske helsevesen, venner og familie som støttet henne. Og mens hverdagen var utfordrende, bestemte hun seg for å gjøre en forskjell for andre som lever med MS. Hun inkluderte sin hjertesak i sitt testament, en gest som ville kunne forvandle livene til mennesker som henne selv.
Som en politisk aktiv person hele livet, ser Wibeke på MS-forbundet som en seriøs aktør som virkelig forstår behovene til sine medlemmer. Hun har funnet et støttende fellesskap og føler seg trygg på at organisasjonen vil fortsette å være en pålitelig ressurs for sine medlemmer. Som medlem har hun opplevd betydningen av å møte likesinnede, og motta oppdatert informasjon om forskning og behandlinger relatert til MS. Hun fremhever organisasjonens stabilitet og dedikasjon til å imøtekomme behovene til de som lever med sykdommen, og for pårørende.
For Wibeke er tanken på å testamentere en naturlig handling, spesielt til fordel for MS-forbundet, som hun har vært medlem av i snart 20 år.
– Jeg synes det er viktig og helt naturlig å skulle bidra, særlig til en organisasjon som har vært og er så viktig for meg.
Uten etterkommere var det et naturlig valg å skrive testament for å fordele sine egne midler. Wibeke understreker viktigheten av å inkludere veldedige organisasjoner i sitt testament. For henne er det ikke bare en siste gest før man forlater verden, men en måte å etterlate seg en varig arv som hjelper andre.
– Jeg vil oppfordre andre til å gjøre det samme. Det er en fin form for medmenneskelighet.
Forskeren Runar Døving har satt av et sekssifret beløp til veldedige organisasjoner.